Rigmor Skålholt skriver i Antroposofi i Norge
I måndedsskiftet juli/august i år ble 'Norden i Goetheanum' til virkelighet. Ideen om den nordisk sommerkonferense i Goetheanum ble unnfanget av Seija Zimmermann for 5 år siden under en konferanse i Canada. Etter 2-3 års modningstid tok Sissel Jenseth, Tinken Laurentzon og Raili Hake ansvar for å bære ideen fram. det ble et langt svangerskap med tvil og usikkerhet krydret med sterke vilje. Frukten av disse forberedelsene ble sommerens hoydepunkt for mange av oss.
Cirka 300 mennesker - de fleste fra Norden, samlet seg i den store salen. Allerede forste kvelden ble tonen gitt for det jeg opplevde som en 'foryngelsesfest'. 45 barn og unge fra de nordiske landene viste oss forestillingen 'Det sokende menneske'. I over et år var dette stykket forberedt, og i vår var hele ensemblet samlet i fem uker på Steinerskolen utenfor Reykjavík. Her ble det to timers programmet innstudert med drama, musikk, eurytmi, sirkus og sang. I denne blandingen av islands, dansk, svensk, norsk og finsk ble vi starkt grepet - også det vi ikke forsto. Forestillingen ble innledet med ordene 'Hvem er jeg? (på ovennevnte språk). Hjelper dere meg? Hjelp meg!!' En mer direkte henvendelse til publikum i storsalen i Goetheanum har jeg ikke opplevd for.
